Tilleggsareal til eksisterande eigedom
Ønskjer du å utvida ein eksisterande eigedom, kan dette gjerast anten som ei grensejustering eller som ei arealoverføring. Det som avgjer kva alternativ som kan nyttast er storleiken på arealet som skal justerast, verdien av justert areal og reguleringsføremål på staden.
Grensejustering
Grensejustering blir nytta for mindre areal. Her er kravet at arealet som skal justerast ikkje overstig 5% av arealet til den minste av dei to involverte eigedomane med ei maks grense på 500m². Er det arealbyte mellom to eigedomar, er grensa på 20%, men netto justert areal må likevel vera innanfor 5%. Det er og eit krav om at justert areal ikkje har ein verdi som overstig 1 G (G = grunnbeløp i folketrygda) og justeringa må vera i samsvar med gjeldande plan på staden. Ei slik grensejustering er ikkje søknadspliktig etter PBL.
Arealoverføring
Arealoverføring blir nytta dersom arealet som skal justerast ikkje fell inn under kriteria for grensejustering. Dette er søknadspliktig på lik linje med oppretting av ny grunneigedom, og det må søkjast om delingsløyve etter plan- og bygningslova §20-1 og eventuelt jordlova §12.
Kven kan søkje?
Rekvisisjon av grensejustering/arealoverføring kan gjerast av den som har grunnboksheimel (er eigar av) til eigedomen, festar av eigedomen, kommune, fylkeskommune, stat eller andre som har fullmakt frå ein av desse.
Kva kostar det?
Du finn gebyr for oppmåling her. Tinglysingsgebyr, dokumentavgift til staten (2,5%), saksbehandlingsgebyr etter PBL§20-1 og eventuelt saksbehandlingsgebyr etter jordlova §12 vil kome i tillegg for saker som blir utførte som arealoverføring.
Klage
Matrikkelføring av tilleggsareal kan påklagast av berørte partar.
Klagefristen er 3 veker, og den startar frå den datoen du mottek matrikkelbrev eller underretning om matrikkelføring jf §46 i matrikkellova.
Publisert av Turid Vaage
Publisert 12.05.2018 20.45