Mibau Stema - Detaljplan for Råstoffutvinning Berakvam - Kordalsnuten - PlanID 202301- Kunngjering av vedteken plan.

Mibau Stema - Detaljplan for Råstoffutvinning Berakvam - Kordalsnuten - PlanID 202301-Kunngjering av vedteken plan.

Suldal kommune har i kommunestyre 29.10.2026, sak 76/2026, gjort følgjande vedtak:

 

1. Samla sett er drifta på Berakvam så viktig for kommunens demografi og økonomiske utvikling at kommunen ser det som viktig å sikra fortsett drift, trass i at tiltaket samla sett fører med seg nedbygging av myr og lokalt har svært store negative konsekvensar for naturmangfaldet. For Suldal kommune er det ei klår overvekt av interesser som talar for at tiltaket bør tillatast. 

 

2. Suldal kommune godkjenner i medhald av plan- og bygningslova § 12-12 detaljreguleringsplan for råstoffutvinning Berakvam – Kordalsnuten – planID 202301, slik den nå ligg føre.

 

Tilleggspunkter:

 

1. Veg – tillegg til punkt 3.2.1 Ordinær transport av stein, pukk og andre massar frå ordinær produksjon i uttaksområdet skal ikkje skje på tilkomstvegen. Tilkomstvegen skal heller ikkje nyttast som alternativ transportveg for slik produksjonstransport ved teknisk svikt, vedlikehald eller annan driftsstans i transporttunnelen eller transportbandsystemet. Dette er ikkje til hinder for avgrensa massetransport i oppstartsfasen, byggjefasar, ved vedlikehald og deponering av massar, slik det elles er opna for i punkt 3.2.1.

 

 2. Veg – tillegg til punkt 3.4.3: Mellombels tilkomst Eksisterande skogsveg frå Indre Høyvik kan nyttast som mellombels tilkomst for anleggsmaskinar fram til den permanente tilkomstvegen er ferdigstilt og teken i bruk. Vegen skal ikkje utvidast eller rustast opp ut over vanleg oppgrusing og vedlikehald, og skal ikkje nyttast til transport av stein og pukk knytt til produksjon. Når den permanente tilkomstvegen er teken i bruk, skal bruken av skogsvegen som tilkomst til uttaksområdet opphøyra. 

 

3. Naturrestaurering – tillegg til punkt 3.1.1 nr. 8 Planlegging av uttak og handtering av avdekkingsmassar skal leggja til rette for fortløpande revegetering av palletrinn der uttaket er avslutta. Gjennomførte revegeteringstiltak skal dokumenterast, og nødvendige supplerande tiltak skal gjennomførast dersom revegeteringa ikkje gir tilfredsstillande etablering av stadeigen vegetasjon. 

 

4. Etterbruk – endring av punkt 2.3 Når verksemda med steinbrot og pukkverk er avslutta, skal planområdet regulerast til landbruk, natur og friluftsliv (LNF), med mindre annan framtidig arealbruk blir fastsett gjennom ny reguleringsplan. Krav til istandsetjing og revegetering etter denne planen gjeld fram til eventuell ny reguleringsplan fastset noko anna.

 

5. Etterbruk – tillegg til punkt 3.1.1 nr. 3 Ei anna løysing for framtidig etterbruk av heile eller delar av uttaksområdet kan fastsetjast gjennom ny reguleringsplan før avslutning av drifta. Fram til ein eventuell ny reguleringsplan er vedteken, gjeld krava i dette punktet om avslutning av uttaket og etablering av permanent vasspegel under om lag kote +55.

 

 6. Vassforsyning – tillegg til punkt 6.7 Planen skal dokumentera korleis tilfredsstillande mellombels vassforsyning kan etablerast utan ugrunna opphald dersom eksisterande vassforsyning blir påverka av uttaksaktiviteten. Tiltakshavar skal sikra nødvendig beredskap for dette før aktivitet som kan påverka dei aktuelle brønnane tek til. 

 

7. Støy – tillegg til punkt 2.2.1 Ved detaljprosjektering av grovknusaren skal det dokumenterast korleis plassering og innbygging bidreg til å redusera støy- og støvbelastninga. Det skal òg vurderast om ytterlegare innbygging eller plassering i fjellhall kan gi vesentleg reduksjon i belastninga.

 

 8. Fylkesveg 517 – tillegg til punkt 6.8 Før tiltak for å redusera trafikkmengda blir sette i verk, skal det liggja føre ei vurdering av forventa trafikkreduserande effekt. Gjennomførte tiltak skal følgjast opp med trafikkteljingar eller annan eigna dokumentasjon for å vurdera om tiltaka har den føresette effekten. Dersom tiltaka ikkje har den føresette effekten, skal behovet for ytterlegare trafikkreduserande tiltak vurderast.

 

Føremålet med planen er å sikra langsiktige og føreseielege rammer for vidare drift av bergressursen samt ivareta omsynet til miljø og samfunn.

 

Saksdokumenta finn du i arealplaner.no via lenkja: arealplaner.no | 202301 > Plandokumenter

 

Vedtak gjort av kommunen kan påklagast til Statsforvaltaren, jfr. pbl § 1-9 og forvaltningslova kap VI.

 

Klagefristen er 3 veker rekna frå mottak av melding. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen går ut. Dersom du ønskjer å klage, sender du ei skriftleg klage til Suldal kommune, postmottak@suldal.kommune.no eller  Suldal kommune, Eidsvegen 7, 4230 Sand.

 

Den skal vere underskriven, vise til det vedtaket som klagen gjeld, den eller dei endringar som er ønskjelege, og dei grunnane du vil byggje klagen på. Dersom du klagar så seint at det kan vere uklart for kommunen om du har klaga i rett tid, må du også gi opp når denne meldinga kom fram. Forvaltningslova §§ 29-32 inneheld m.a. reglar om høve til å få utvide klagefristen og om rett til å klage på vedtaket i dei tilfelle klagefristen er gått ut.

 

Søksmål vedkomande gyldig vedtak eller krav om erstatning kan ikkje reisast før retten til å klage er nytta og klagen er avgjort i høgaste klageinstans, jfr. Forvaltningslova § 27b

 

Krav om innløysing eller erstatning som følgje av at reguleringa fører til at eigedomen blir øydelagd som byggjetomt på grunn av endra byggjegrense eller anna særleg grunn, skal sendast til Suldal kommune. Erstatningskrav som følgje av verdiforringing knytt til privat regulering, skal sendast til privat utbyggjar. Sjå plan- og bygningslova §§ 15-2 og 15-3.

 

Med helsing

 

Ole Martin DahleDagfinn Svadberg Hatløy
RådgjevarEiningsleiar

Kontakt

Ole Martin Dahle
Telefon 45 61 72 15